Trenger selvpubliserende forfattere ISBN?

Noe av det første nye forfattere møter når de forbereder en bokutgivelse, er ISBN. Det står på trykte bøker, i nettkataloger og overalt i forlagsbransjen, men den egentlige hensikten blir ofte misforstått.

Noen tror ISBN beviser hvem som eier en bok. Andre tror det er et lovkrav før en forfatter kan selge noe som helst.

Ingen av antakelsene stemmer i alle situasjoner.

ISBN, eller internasjonalt standardboknummer, er først og fremst et identifikasjonssystem som brukes av forlag, forhandlere, biblioteker og distributører. Det gjør det mulig å skille en utgivelse og utgave fra en annen.

Om en selvpubliserende forfatter trenger et ISBN, avhenger i stor grad av hvordan boken skal utgis og distribueres.

Digitale bøker og trykte utgaver fungerer forskjellig

En digital bok som selges direkte via forfatterens nettsted, trenger ikke nødvendigvis et ISBN. Hvis leserne kjøper tilgang gjennom forfatterens eget system, er det kanskje ingen ekstern forhandler eller distributør som krever identifikatoren.

Amazons Kindle Direct Publishing tillater også at Kindle-e-bøker utgis uten ISBN. Plattformen bruker sitt eget identifikasjonssystem for disse produktene.

Trykte bøker er annerledes, særlig når forfatteren vil distribuere dem gjennom etablerte forhandlere, grossister og bokhandlere.

Pocket- og innbundne utgaver trenger normalt separate ISBN når man bruker vanlige bokdistribusjonssystemer. En vesentlig revidert utgave kan også kreve et nytt nummer, mens vanlige prisendringer normalt ikke gjør det.

Dette er viktig fordi ISBN identifiserer et bestemt bokprodukt, ikke bare selve historien.

En forfatter som utgir samme roman som pocketbok, innbundet bok og e-bok, kan derfor måtte håndtere flere numre, avhengig av distribusjonsavtalene.

Gratis ISBN og forlagsidentitet

Noen publiseringsplattformer tilbyr gratis ISBN til kvalifiserte trykte utgaver. Det kan være praktisk for forfattere som vil holde startkostnadene nede.

Et gratis ISBN kan imidlertid ha begrensninger.

For eksempel kan Amazons gratis KDP-ISBN bare brukes innenfor selskapets egen publiseringstjeneste. Et ISBN man skaffer selv, kan gi større fleksibilitet hvis man vil distribuere samme kvalifiserte utgave gjennom flere tjenester.

Informasjonen om forlag eller forlagsmerke som er knyttet til ISBN-et, er en annen vurdering.

En forfatter som ønsker å etablere en selvstendig forlagsidentitet, foretrekker kanskje å kontrollere disse opplysningene i stedet for å bruke betegnelsen en bestemt plattform oppgir.

Jeg mener ikke at alle debutforfattere trenger en omfattende forlagsstruktur fra starten. Men jeg mener det er nyttig å forstå hvordan slike valg kan påvirke senere distribusjon.

Å kjøpe et ISBN registrerer heller ikke opphavsrett, etablerer varemerkerettigheter eller garanterer at en bokhandel tar inn boken. Dette er helt forskjellige ting.

Tenk på distribusjon før du kjøper noe

Jeg foretrekker å begynne med den endelige utgivelsesplanen.

Hvis boken bare skal være tilgjengelig gjennom et privat digitalt lesesystem, kan forfatterens behov være helt andre enn for noen som skal trykke tusenvis av eksemplarer for internasjonal distribusjon.

En forfatter som planlegger flere utgaver, bør identifisere hvilke formater, land, distributører og hvilken forlagsidentitet som skal brukes. Først da er det fornuftig å avgjøre hvilke ISBN som trengs, og hvor de skal skaffes.

Det offisielle ISBN-byrået i det aktuelle landet kan forklare de lokale reglene for tildeling, mens hver distribusjonsplattform har sine egne tekniske krav.

For en forfatter som ønsker å være uavhengig, kan forståelsen av slike små detaljer spare unødvendige kostnader og administrasjon senere.

Et ISBN ser kanskje bare ut som et nummer ved siden av en strekkode.

I virkeligheten er det ett av verktøyene som hjelper en bok gjennom forlagsbransjen.

Og å vite når man skal bruke det, er en del av å lære hvordan bransjen fungerer.

Del med venner:

Siste nytt fra M.V. Mitic