Varemerke eller opphavsrett for forfattere: Beskytt bok, serie og merkevare

Da jeg begynte å tenke seriøst på bøker som noe større enn én enkelt utgivelse, ble beskyttelse langt viktigere for meg.

Å skrive historien er én del av arbeidet. Å bygge navnet, den visuelle identiteten, nettstedet, omslagene og alt rundt historien er noe annet.

Jeg mener ikke at alle forfattere bør gjøre publisering til et komplisert juridisk prosjekt fra starten. Men jeg mener det er verdt å forstå forskjellen mellom å beskytte selve verket og å beskytte identiteten som vokser rundt det.

Det er her opphavsrett og varemerker begynner å tjene svært ulike formål.

Opphavsrett beskytter verket

Opphavsrett er det jeg naturlig forbinder med selve det skapende arbeidet.

Manuskriptet, kapitlene, illustrasjonene og annet originalt materiale er det som gjør boken til det den er.

For meg er det det første laget.

Hvis jeg bruker måneder eller år på å skape en verden, karakterer og en historie, vil jeg at det skapende arbeidet tydelig skal tilhøre den som har laget det.

Det virker åpenbart, men jeg tror forfattere noen ganger fokuserer så mye på utgivelsen at de glemmer å tenke på hva som skjer etter at boken begynner å spre seg utover deres egen datamaskin.

En bok kan senere bli en lydbok, samlerutgave, oversettelse eller noe helt annet.

Det originale verket forblir grunnlaget under alle disse versjonene.

Et varemerke handler mer om identitet

Varemerkebeskyttelse interesserer meg av en annen grunn.

Jeg ser det mindre som beskyttelse av én bok og mer som beskyttelse av identiteten folk begynner å kjenne igjen.

Et serienavn, en publiseringsidentitet, en logo eller et særegent symbol kan etter hvert bli langt større enn den enkelte historien der det først dukket opp.

Det blir særlig viktig når samme identitet brukes på tvers av nettsteder, bøker, produkter, underholdning og andre prosjekter.

Hvis noen ser det samme navnet eller symbolet gjentatte ganger, slutter de etter hvert å se det som dekorasjon.

De kjenner igjen hvor det kommer fra.

Den gjenkjennelsen har verdi.

Jeg mener serieforfattere bør tenke lenger enn én bok

Dette betyr enda mer for meg når historien er ment å fortsette.

Hvis en forfatter vil utgi én enkeltstående roman og gå videre, blir merkevaren rundt den kanskje aldri særlig komplisert.

En lang serie er annerledes.

Navnet kan bli værende i årevis.

Logoen kan vises på hver utgave. Nettstedet kan bruke den. Leserne kan søke direkte etter den. Fremtidige bøker kan være avhengige av at folk kjenner den igjen med det samme.

Da vil jeg heller tenke på beskyttelse tidlig enn å oppdage flere år senere at noe viktig ble oversett.

Ikke fordi alt tenkelig må registreres straks, men fordi beslutninger som tas tidlig, kan bli permanente senere.

Konsekvens gjør beskyttelse mer verdifull

Jeg mener også at en konsekvent stil er viktig.

Hvis man endrer logoen med noen måneders mellomrom, stadig redesigner serieidentiteten eller bruker ulike navn overalt, blir det vanskeligere å bygge noe folk husker.

Jeg foretrekker det motsatte.

Velg de viktige elementene med omtanke, og fortsett å bruke dem.

Over tid kan et enkelt navn eller symbol få stadig mer betydning fordi leserne har sett det mange ganger.

Det er en av grunnene til at jeg mener merkevarebygging og juridisk beskyttelse henger sammen.

Det er liten grunn til å beskytte en identitet man ikke har tenkt å beholde.

Men hvis noe skal representere arbeidet ditt i ti eller tjue år, blir beslutningen langt viktigere.

Ikke alt trenger beskyttelse på dag én

Jeg ville fortsatt ikke forsøkt å beskytte hver minste detalj med en gang.

Forfattere kan lett bruke mer tid på å bekymre seg for strukturer, registreringer og papirarbeid enn på å skape det disse systemene faktisk skal beskytte.

Jeg mener det viktige spørsmålet er enklere:

Hva er det jeg bygger som jeg virkelig forventer fortsatt vil være viktig om mange år?

Det er disse tingene det er verdt å følge med på.

Manuskriptet betyr noe.

Serieidentiteten kan bety noe.

En permanent logo kan bety noe.

En midlertidig kampanjegrafikk fortjener sannsynligvis ikke like mye oppmerksomhet.

Jeg ville vurdert begge deler

Jeg ser egentlig ikke opphavsrett og varemerkebeskyttelse som alternativer til hverandre.

De løser ulike problemer.

Opphavsrett handler om selve det skapende verket. Varemerkebeskyttelse blir relevant for identiteten rundt verket og hvordan folk kjenner igjen hvor det kommer fra.

For en forfatter som bare bygger én bok, kan balansen være enkel.

For noen som prøver å bygge en langvarig serie, en publiseringsidentitet eller en større oppdiktet verden, mener jeg begge deler fortjener vurdering.

Historien er verdt å beskytte.

Og hvis navnet rundt den historien blir noe leserne husker, kan også det etter hvert være verdt å beskytte.

Del med venner:

Siste nytt fra M.V. Mitic